Nedenfor finner du en rekke sitat som beskriver sangeren Einar Ekberg:

“Inntrykket da han begynte å synge var bedøvende. Røsten var mørk og varm. Den var meget personlig. Den fløt uten hørbare tekniske problem og fyllte hele kirken tross at akkustikken ble dempet av det tallrike publikum. Noe som grep meg var også hans måte å tolke på, hans interpretasjon, som var noe alldeles spesielt, særskilt for åndelig sang.

Han gjorde det som ingen annen sanger innen dette faget våget å gjøre, noe som resulterte i at publikum ble grepet på en meget spesiell måte. Hans måte å synge på gikk rett til hjertet og det hadde et personlig budskap. Han brukte stemmen sin til å male stemninger og gjøre innholdet forståelig. Ekberg hadde en utstråling av frimodighet og ærlighet.

Hans uttale var meget tydelig. Hvert eneste ord kom fram. Siden den dagen i södermalmskyrkan har jeg alltid vært fascinert av å høre Einar Ekberg synge, og det tok mange år før jeg selv våget å synge noe fra hans repertoar.” -Bo Ohlgren

“Kombinasjonen mellom å lytte til Ekberg på plate og siden ha hans sanger samlet på noter var en fantastisk skole. Notene ble læreboken og platene ble fasiten på hvordan det virkelig skulle låte.

Vi har mye å takke Einar Ekberg for, men mer skal vi takke Gud som utrustet Einar og kalte ham til å synge og opphøye herrens navn.” -Mikael Järlestrand

“Einars røst var kraftfull og hadde stort omfang. Både dybde og høyde var en del av hans natur. Det var ingenting som ble utviklet ved hjelp av utmerkede sang pedagoger. Hva som imponerte meg var at han kunne synge så kraftfullt dramatisk uten at røsten ble hard eller bullrig. Aldri hørte jeg en presset eller falsk tone.

Han taklet både det lyriske og det dramatiske. Jeg tror at visse operaroller som krever utspill på bekostning av tonens skjønnhet hadde passet ham dårlig. Men bare røsten skulle tross sin fullending ikke gitt lytterne hva Einar Ekberg i selve verket gav. Det var hans fenomenale behandling av teksten som gjorde ham til den uimotståelige som han var.

Det var en utrolig rikdom av små sjatteringer i hans røst, aksenter, forsinkelser, crescendoer, diminuendoer, og glissandoer. Forstå meg rett, det er ikke spørsmål om annet enn “aningen” av nyanser, ikke uttenkte uten intuitivt formet av følsomme stunden. Hvert ord og hver sats fikk akkurat utrykk sangeren avså og det gikk rett inn i lytternes hjerte. Slike evner kan ingen sangpedagog i verden lære bort. Den evnen finns kun som en gave hos den fødte kunstneren.

Man kan høre sangere med skjønne røster og store tekniske ferdigheter, som ikke har en aning om dette fenomen. “Hvilken herlig røst”, sier man, men man er temmelig uberørt i sitt innerste.

Einar Ekberg hadde denne rike evnen til å fengsle mennesker med sin sang. Mye hørte naturligvis sammen med hans religiøse varme og tro. Han ville formidle det som var det mest vesentlige i livet, det kristne budskapet og han hadde gaven til det.

Hans sang var ikke bare fullendt, den hadde en dimensjon til. Den kan bare fornemmes, aldri analyseres.” -Göte Stransjö

“Jeg minnes at Ekberg kunne synge ordet “mørkt” så virkelig låt kjentes nattsvart. Hans mikrofonteknikk var fullendt. Jeg har et lite minne fra en gang han skulle synge i Filadelfiakirken i Stockholm. På vei opp til plattformen foreslo jeg at sangen “Samme Gud” i refrenget kunne moduleres en ters opp til Ass-dur. Einar gikk med på direkten. Han hørte moduleringen inne i seg selv og klarte den perfekt uten øvelse. Siden sang han alltid sangen slik, og slik ble den spilt inn.” -Lennart Jernestrand

“Egentlig var ikke Einars røst mektig stor. Hans spesielle gave var at han kunde skifte klangfarge etter budskapet. Han sang aldri f.eks. “Blott en dag” på samme vis. Jeg spurte en gang Einar hvorfor han alltid sang sangene med en slik intensitet. Han svarte: -Jeg vet at hver gang jeg synger for et publikum er det siste gang jeg når noen av lytterne. Derfor vil jeg alltid gjøre mitt beste.” -Mani Mattsson

“Einar Ekberg prøvesang en gang for en sangpedagog som spontant utbrøt: “Hva har jeg å lære denne manen?”

Ekberg sang for sangpedagogen Frei Lindblad. Han innførte den så kalte italienske teknikken som gjorde Ekbergs røst mer intensiv og tettere. Ekberg mente at akkurat Lindblad reddet hans røst.Jeg studerte selv sang for Ekberg og han sa en gang noen ord som har fulgt meg, og som viser has innstilling ti sang: “Du skal synge på renten og ikke på kapitalen.”

Einar Ekberg sang med både kropp og sjel. Det finns en stor likhet mellom gitarmesteren Segovia og Ekberg. Begge hadde den fullendte teknikken, men den var ikke til hinder for den kunstneriske utformingen.

Ekberg hadde en instinktiv følelse for uttrykk og frasering. Hans måte å nyansere var mesterlig. Lærerne ved musikkhøyskolen i Stockholm rådet sine elever til å besøke Filadelfiakirken på søndagene for å få en praktisk gratisleksjon i hvordan man skulle synge.

Ved et tilfelle satt professoren Gustav Nordqvist i kirken og han var meget imponert av Ekbergs sang. Han vendte seg til Karl-Erik Svedlund og kom med følgende kommentar: “Jeg undres om han vet hvor bra han syner?”

Mange har gjennom tidene forsøkt å etterligne Ekbergs røst og hans fremtoning, men inen har lykkes. Inger Heinerborg, velkjent sangerinne innen pinsebevegelsen, mente at det nesten er vondtå høre andre synge Ekbergs sanger. Han gjorde dem på et så unikt vis.” -Egon Zandelin